Den sjarmerende landsbyen er kjent for sitt milde middelhavsklima, vakre strender og historiske steder. Byen har en rik historie som går helt tilbake til romertiden, og har blitt en populær destinasjon for turister siden midten av 1900-tallet. Besøkende kan vandre gjennom gatene med pastellfargede bygninger, som er fulle av butikker og sjarmerende kafeer, og utforske attraksjoner som Santa Maria Assunta-kirken med sin ikoniske kuppel. Nyt solen på de pittoreske strendene Spiaggia Grande og Fornillo, og oppdag landsbyens historie på MAR Positano, et romersk arkeologisk museum.

Amalfi ligger ved Salernobukten og kan skilte med dramatiske klipper og et fantastisk kystlandskap. Fordyp deg i byens historie som tidligere hovedstad i den maritime republikken kjent som hertugdømmet Amalfi på Arsenal of the Maritime Republic, og beundre Katedralen Sant'Andrea i bysantinsk stil med sitt fengslende gullkassetak. Museum of Handmade Paper er et av de tidligste sentrene for papirproduksjon i Europa, og her kan du lære alt om den lange tradisjonen med papirproduksjon. Utforsk den sjarmerende Piazza del Duomo og slapp av på Amalfis pittoreske strand, og spis deilig lokal sjømat.

Denne sjarmerende byen ligger over Amalfikysten og byr på panoramautsikt. Ravello ble grunnlagt på 500-tallet som et tilfluktssted mot barbariske invasjoner, og ble en viktig by i den maritime republikken Amalfi. Ravello var kjent for sin ullproduksjon og middelhavshandel, og blomstrede mellom 900- og 1100-tallet. I dag er det et UNESCO verdensarvsted, der du kan utforske den praktfulle Villa Rufolo, og beundre det fantastiske landskapet fra Terrace of the Infinite på Villa Cimbrone. Hvis du besøker i sommermånedene, kan du delta på den årlige Ravello-festivalen som tiltrekker seg kunstnere, musikere og forfattere.

Praiano ligger mellom byene Amalfi og Positano, og har en førsteklasses beliggenhet for turister som besøker regionen. Byen, sammen med grenda Vettica Maggiore, er oppført på UNESCOs verdensarvsted. Praianos navn stammer fra det latinske ordet "pelagium", som betyr "åpent hav", og henspiller på beliggenheten ved kysten. I løpet av 1100-tallet fungerte det som sommerresidens for dogene i hertugdømmet Amalfi. I dag kan besøkende utforske historiske attraksjoner som San Luca Evangelista-kirken og San Giovanni Battista-kirken, som begge byr på vakre kunstverk og arkitektoniske detaljer.

Byen har vært en populær destinasjon for turister siden romertiden, og er kjent for å ha den lengste sammenhengende stranden på Amalfikysten. Maioris opprinnelse er usikker, men det antas at byen ble grunnlagt av etruskerne og senere erobret av romerne. Maiori var en del av statsforbundet kjent som hertugdømmet Amalfi, og Maiori fungerte som sete for hertugdømmets admiralitet, tollvesen, saltmarked og arsenaler. Byen er hjemsted for flere historiske steder, blant annet kollegiatkirken Santa Maria a Mare, San Francesco-kirken, benediktinerklosteret Santa Maria de Olearia, Falerzio-fjellet og Avvocata-kirken, borgen San Nicola og det normanniske tårnet.

Den sjarmerende kommunen har en rik historie som en gammel badeby for det romerske sosieteten. Byen er kjent for sitt naturlandskap og sine kulinariske tradisjoner, noe som har gitt den kallenavnet "Smakens by" eller "Amalfikystens Eden". Navnet Minori kommer av tilknytningen til elven La Rheginna, og en gang i tiden ble byen kalt Rheginna Minor i motsetning til nabobyen Maiori. Byen har en godt bevart romersk maritim arkeologisk villa, Basilika di Santa Trofimena som er viet til en ung siciliansk martyr, og Saint Nicola-klosteret som ligger mellom Minori og Maiori.

Denne lille byen ligger mellom Amalfi og Ravello, og er kjent for sine antikke, tradisjonelle særtrekk. Med et areal på bare 0,12 kvadratkilometer er det den minste kommunen i Italia. Den har en rik historie som går tilbake til antikken, med arkeologiske bevis på romerske villaer og ruiner fra det 1. århundre e.Kr. Den var en del av hertugdømmet Amalfi og spilte en viktig rolle i den sosioøkonomiske utviklingen i regionen. Byens viktigste attraksjoner er kirken San Salvatore de' Birecto, kirken Den ubesmittede unnfangelse, kollegiatkirken Santa Maria Magdalena Penitente og kirken San Michele Arcangelo.

Byen ligger rett vest for Salerno, og er kjent for sin polykrome keramikk, en tradisjon som går helt tilbake til 1400-tallet. Byen fungerer som Gateway til Amalfikysten, og grenser til Cava de' Tirreni, Cetara, Maiori og Salerno. Johannes Døperens kirke, med et høyt klokketårn, er et fremtredende landemerke, i tillegg til Madonna delle Grazie-kirken, Santa Margherita-kirken og Santa Maria delle Grazie-kirken. Palazzo Solimene, som ble bygget etter andre verdenskrig av Paolo Soleri, viser keramikk.

Cetara ligger langs Tyrrenhavet, mellom marinaen i Albori og Erchie, og deler grenser med kommunene Vietri sul Mare og Maiori. Landsbyen ble opprinnelig bosatt av en gruppe væpnede muslimer i 880, og har siden vært kjent som en fiskerlandsby, særlig kjent for tunfiskfiske. Navnet "Cetara" er avledet av det latinske ordet "Cetaria" eller det greske ordet "Ketèia", som begge refererer til tunfiskfiske. Byen er kjent for sine typiske retter som "colatura di alici" (ansjovissaus) og "alici marinate", som serveres med pasta. Byen er også kjent for produksjonen av limoncello, en italiensk likør laget av sitroner.

Tramonti ligger i fjellene langs Via Chiunzi, som fører til Maiori og Amalfikysten, og er kjent for sine sjarmerende kirker og landemerker, som Cappella Rupestre, Kristi himmelfartskirken, slottet Santa Maria La Nova, klosteret Saint Francis og klosteret St. Byen har en rik historie og var en viktig by i den maritime republikken Amalfi i middelalderen. I dag er byens økonomi basert på vingårder, sitronplantasjer og kastanjeskoger. Det er mange aktiviteter å gjøre rundt Tramonti, som trekking, fotturer, fugletitting og mye mer.

Scala ligger på en steinete høyde 400 meter over havet, og er delt inn i seks forskjellige grender, hver med sine egne attraksjoner, inkludert kirker som Santa Caterina, San Pietro, San Giovanni Battista og Duomo di Scala. Ifølge en gammel tradisjon ble den grunnlagt av romerske skipsvrak. I middelalderen var Scala, sammen med Ravello, en viktig befestning i hertugdømmet Amalfi. Byen er også kjent for sin dyrking av kastanjer, som feires under den årlige Sagra delle Castagne (kastanjefestivalen).

Conca dei Marini ligger på en høyde nær kysten, mellom Amalfi og Furore, og antas å ha blitt grunnlagt av etruskerne under navnet Cossa, og senere erobret av romerne i 272 f.Kr. I middelalderen fungerte den som handelsbase for republikken Amalfi. Byen har en rekke attraksjoner, blant annet Grotta dello Smeraldo, en karstgrotte, Johannes Døperens kirke (eller Sankt Antonius av Padova) og Capo Conca-tårnet, et sjøvakttårn fra 1500-tallet.

Furore kommune strekker seg fra havnivå, som omfatter grenda Fiordo di Furore og det sivile sognet Marina di Praia (som delvis hører til Praiano), opp til Agerola på 550 meters høyde. Furore er delt inn i tre bydeler: Cicala (Sant'Elia), Ciuccio (Santo Jaco) og Gatta (Sant'Agnelo). De viktigste attraksjonene i Furore er den pittoreske fiordo di Furore, kirken Sant'Elia, kirken Saint Giacomo og friluftsmuseet Malerier, som viser kunstverk som er malt på Veggene i husene i Furore.